Vis meg hvem du er

For 70 år siden ble Tiedemanns tobakk fremmet som et sunt produkt, signert av legene selv. I dag vet vi at røyking i seg selv skaper en av de største kostnadsslukene i Helse Norge.

Eksempler på produkter med schizofren personlighet er Guacamole laget av erter, barberblader utformet med de samme kurvene som en Ferrari eller tamponger som absorberer blått mensenblod. I barberbladverden kan man skjære igjennom (no pun intended) og enes om at en fantasirik merkevare har små konsekvenser og kan være veldig underholdende. Jeg er absolutt not myself when I’m hungry, og jeg flyr litt på Red Bull.

Når vi beveger oss over i klima- og bærekraftkommunikasjon skal man derimot trå varsomt over farfars bedd for å unngå å tråkke i de friske salatene. Det finnes ei et tema som er mer splittende i 2017. Og med god grunn; det er oljesøl over hele ruccolaen.

Grønnere oljesøl

Jeg minnes sterkt da BP (British Petroleum) i 2008 redesignet merkevaren sin med ønske om å plassere seg selv i et grønnere, mer samfunnsansvarlig landskap. De ønsket å være relevant og annerledes. Den nye Heliossola skulle lyse vei og bli et symbol for grønn vekst. Jeg må innrømme, det hadde vært helt fantastisk om dette var en ekte snuoperasjon – få oljebedrifter hadde kunnet skiltet med det samme, en bortimot umulig oppgave selv i år 2017.

Et par år etter lanseringen skjedde det som aldri skal skje; de sølte olje utover hele Mexicogulfen. Det var det største uforutsette oljeutslippet i oljeindustriens historie. 11 mennesker forsvant og ble aldri funnet igjen. Verden måpte over bilder av hundrevis av truede hav-, dyre- og fuglearter som bokstavelig talt druknet i sort gull og en opprydding som viste seg å være komplett umulig.

Konsekvensen av at BP like før oljesølet hadde gjennomgått en stor reprofilering (til 250 millioner dollar) som skulle fronte en fremtidsrettet grønn vekststrategi er større enn vi kan forestille oss. Begrepene ironi og ”timing” fikk brått en ny dimensjon. Troverdigheten til BP og alle som i det hele tatt vurderte å flagge seg grønt hang på gapestokk og det manglet ikke på forslag til ny logo fra folket. Heliossola var splættet med sorte flekker.

En slik merkevaresvikt som BP satte seg selv i, vil jeg si er synonymt med merkevaredøden. Storhetstiden til BP var uten tvil over.

Forbrukere ønsker tillit til produkter

Hver gang en blåbærjuice inneholder 2 % blåbær og 98 % drue mister vi forbrukerens entusiasme. På tilsvarende måte føler jeg klimakampen har havnet i samme stampe.

Mange bedrifter flagger sine grønne verdier, og sine sustainability values. Noen flagger høyere enn andre, men ytterst få har noe ekte å vise til. Kollektivt kveler de forbrukerens entusiasme og ofte opplever forbrukeren å bli skuffet. Hvorfor kjøpte jeg denne elbilen når jeg nå hører og leser at den er produsert på atomkraft?

Statoil er ikke kjent for å flagge seg falskt, men de har sviktet oss et par ganger når de har satt i gang utvikling av vindmølleparker til havs, for så å miste motivasjonen umiddelbart når oljeprisen øker igjen. De sier at de er fremtidsrettet, men motivasjonen kommer bare i nedgangstider. Hvor langt ned kan vi gå før vi ikke kommer oss opp igjen?

Arbeiderpartiet prater om klima i store ord, og plasserer klima og fattigdom ofte inn i innledningen sin. Men hvor plasserer de seg i oljeleting-saken? Ap er ikke alene om dette, det er flere partier som glorifiserer Paris-avtalen, uten å være i nærheten av tiltak som minsker de årlige CO2-utslippene. Det holder ikke lenger med 2% klima og 98% olje. Eller utslipp på kreditt.

Folkehelsen seiret

Jeg tror at viljen til kollektiv endring finnes og at forbrukeren blir bedre på å skille ut de genuine produktene og grave opp grumset.

Folkehelsen seiret og røyken tapte. Så vi gjorde som vi måtte gjøre: røyken ble bortgjemt i skap merket TOBAKK, i sigarettpakker klistret full av morbide bilder tilsvarende de vi kan se på de værste sidene i medisinfagbøkene.

Jeg er usikker på om løsningen denne gangen er så enkel som å plassere morbide bilder på oljetønnene. De bildene vil jeg nødig se.

Godt valg!

Jeg kommer fra vestlandet. Hjembyen min har 500+ arbeidsplasser tilknyttet oljebransjen. Jeg har selv jobbet i oljebransjen. Jeg ønsker intet annet enn vekst for både folket og byen. Fra 2013 – 2015 betalte staten 38 milliarder kroner på å lete etter olje. Det er mye penger som kunne blitt investert i fremtidige næringer.