Kommunikasjon med økonomens øyne

BI snakker om at alt er økonomi, og det er jeg helt enig i. Men faktum er at i dagens samfunn er alt også kommunikasjon.

Digitale kommunikasjonsflater og sosiale nettverk gjør at nyheter spres globalt over natta. Enhver person med et mobilkamera på gata er en potensiell paparzzi, og jeg får vite om katastrofer i andre land fordi bekjente av meg markerer seg som trygg på Facebook – lenge før avisforsidene er oppdatert. Kommunikasjonskanalene er mindre formelle, og det er kvantitet fremfor kvalitet.

Som privatperson kan du til en viss grad velge å isolere deg fra alt dette. Det kan du ikke som en bedrift eller organisasjon.

Nettverkets makt

Selvfølgelig kan du velge å ikke være veldig aktiv selv, men andre kan enkelt opprette en bruker i ditt navn eller bruke en hashtag dedikert til ditt selskap. Sinte nettroll eller misfornøyde forbrukere kan ikke ties i hjel. Og de har følgere.

Når en blogger som Sophie Elise oppfordrer til boikott av palmeolje kan det få de største selskapene til å måtte legge om produksjonen sin. Spredning av et bilde – enten det er en far med en livløs sønn i armene eller en hval med magen fylt av plast – skaper bølger av reaksjoner som kan få politiske ringvirkninger. En kjendis (Kendall Jenner) som twitrer negativt om en app (Snapchat) kan ha direkte innvirkning på aksjeprisen (nedgang på 7%).

Hva kommer først: Strategi eller kommunikasjon?

Denne hurtigheten og mengden av kommunikasjon skaper en transparens omkring bedrifter helt inn til den interne organisasjonskulturen. Luftslott sprenges fortere og skandaler spres raskere enn noen gang før. Derfor lønner det seg å sørge for at det som kommuniseres utad er i tråd med den interne strategien – og omvendt.

Utopiske forestillinger eller overdrevne fremtidsløfter skaper mistillit i det lange løp. Strategien må formidles, og fortellingen må gjenspeile strategien. Nei, Statoil, et navnebytte endrer ikke mitt syn på dere som selskapet. Et troverdig taktskifte i forkant hadde derimot gjort meg mer imøtekommen.

(screenshot av en annonse på dagbladet.no, tatt 22.05.18)

Min generasjon, og de som kommer etter meg, er ikke ukritisk lojal mot ett brand. Vi er tilbøyelige til å teste ut konkurrenter med lignende produkter. Men vi er også tilgivende og åpne for at man kan gjøre feil – så lenge man er ærlig omkring det. Denne åpenheten og tilliten er viktigere enn noen gang før, og dette oppnår man gjennom aktiv og troverdig kommunikasjon.

Mitt tips?

Vær synlig i relevante kanaler og tør å fortelle om utfordringene dere har! Det er vanskelig å angripe andre med svakheter de allerede har påpekt selv (jeg tror jeg så det i en rap battle en gang). Og i verste fall kan det hende dere mottar jobbsøknader fra folk med ideer til å løse utfordringene for dere.